Det ble sagt på ideseminaret for felles kommunedelplan for Forus i regi av Sola, Sandnes og Stavanger. Samtidig er det kanskje på tide med å åpne for flere tilbud på Forus?
Innspill-dryss
Denne uken var det innkalt til idédugnad for en felles kommunedelplan mellom Stavanger, Sandnes og Sola. Målet var å få innspill til planen, og de kom dryssende gjennom hele dagen.
Lydhør forsamling om ideer til felles kommunedelplan for Forus, mellom Stavanger, Sandnes og Sola, i Sola kulturhus.
Felles tilrettelegging
De tre ordførerne har meninger om hvordan Forus skal utvikle seg. Sandnesordfører Stanley Wirak ønsker seg felles og forutsigbare rammer for de som vil etablere seg, uavhengig av kommune. Christine Sagen Helgø, ordfører i Stavanger ønsker det samme. – Hvordan vi tilrettelegger dette området vil ha stor betydning for verdiskaping til denne regionen, sier hun. Jan Sigve Tjelta er varaordfører i Sola. – Det er viktig at vi får et helhetlig tilbud der alle som ønsker å etablere seg finner et område som er attraktivt, sier han.
Moderne transformasjon
– Målet er en strategisk, langsiktig plan for å utvikle og transformere Forus til et fremtidsrettet og moderne næringsområde med urbane kvaliteter, sier Sagen Helgø. Wirak ser for seg et Forus som fungerer langt bedre enn nå for trafikk, tilgjengelighet og kollektivløsninger. Tjelta vil at planen skal gjøre det attraktivt for både små og store bedrifter å etablere seg i området. – Vi må bli en foretrukket region for flere internasjonale bedrifter, og at vi kan etablere boliger i randsonene slik at vi kan redusere bilbruken, sier han.
Skoler og barnehager på Forus?
Kommunalsjef for samfunnsutvikling Arve Nyland fra Sola kommune informerte om at planområdet på Forus er like stort som Hundvåg og Storhaug til sammen. – Behovet er helhetlige løsninger og sosial infrastruktur som skoler og barnehager. Gode bussveier både nord-sør og øst-vest er på gang. Også viktig å balansere utviklingen på Forus i forhold til Sola, Sandnes og Stavanger.
Mer kollektiv
Regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune Christine Haver slo fast at det ikke er knapphet på areal på Forus, utfordringen er å forvalte det slik at det gir merverdi. – Vi må se Forus i sammenheng med resten av regionen. Staten sier at kommunale planer skal sørge for at det blir mindre transport og øke kollektivandelen. Null-vekst er en forutsetning, påpekte hun.
Robust utvikling
– Vi er i en tid med omstilling og endring og kanskje mer usikre tider. Dette innebærer at vi må planlegge for en robustutvikling, både for å håndtere veksten vi venter, men også om utviklingen snur, sier Haver.
God plass på Forus
Mellom 50.000 og 80.000 arbeidsplasser er det vi kan forvente på Forus i perioden for planarbeidene. Og hvor skal disse arbeidsplassene komme? Både Stavanger, Sandnes og Sola ønsker å legge til rette for økt handel, arbeidsplasser og boliger i sentrum. Sentrumsområdene kan tilby 1.750.000 m2 mens Forus-Lura kan tilby 5.000.000 m2.
Slutt på ensidige næringsområder
– Bør Forus videreutvikles som kontorklynge? Å lage monofunksjonelle områder med boliger for seg og arbeidsplasser for seg fungerer ikke. Det skaper mer transport og sløser med folk sin tid. Jeg ser at vi er i ferd med å få en økende erkjennelse for at vi må blande funksjonene. Skillet mellom arbeid og fritid er mindre enn tidligere, understreket Haver.
Hva trenger næringsklyngen?
Administrerende direktør i Forus Næringspark, Stein Racin Grødem ønsker å planlegge for det uforutsette. – Ifølge en Cowi-rapport laget på oppdrag av Greater Stavanger har regioner med høy tetthet og høy grad av integrasjon merverdi. Forus handler om kompetanse og næringsliv. Hva trenger næringsklyngen for å utvikle seg videre? Svaret er ikke nødvendigvis å lage en by, sier Grødem.
10-minuttersbyen
Han er opptatt av å lytte til forventningene fra fremtidens kompetansearbeidsplasser og de som skal jobbe der. – Når det går bra på Forus går det bra for hele regionen. Vi må legge til rette for å videreutvikle for kompetanse og teknologiutvikling. Urbanitet og 10-minuttersbyen er viktig for Forus, fordi det vil videreutvikle verdiskapningen på Forus, sier Grødem.
Trivsel er god business
Alexandria Algard er leder i Stavanger Arkitektforening. Hun spør om fokus på mennesker kan føre oss til målene vi ønsker å oppnå? – Trivsel er god business. Kontortid fra 08-16 gjør at Forus brukes kun 33 prosent av tiden. 24-timers by er bærekraftig. Jeg ser for meg en miks av næring og bolig langs de store kollektivaksene i et 200 meters belte.
Attraktivitet viktig
Jan Sigve Tjelta ønsker høyere utnyttelse og gode løsninger for kollektiv. – Det skal bli et attraktivt område som større utenlandske bedrifter foretrekker. Da må det også være gode tilbud rundt om i kommunene. Jeg tror Forus området er for stort til at det over hele området kan bli det som vi kaller for 10 minuttersbyen og gange, men ved hjelp av sykkel eller kollektiv er det mulig å få dette til.
Urbant kompetanseområde
Christine Sagen Helgø tenker langsiktig og bærekraftig. – Vi skal legge til rette for næringsutvikling og nye muligheter, og jeg tenker at Forus mest av alt skal være et kompetanseområde og en urban bydel med en god blanding av bolig og næring langs kollektivtraseene. Timinuttersbyen handler mest av alt om å skape en best mulig by å bo i. I det ligger nærhet mellom boliger, arbeidsplasser, og servicetilbud som vil redusere transporttilbudet og gjøre hverdagen enklere. Det vil også redusere avhengigheten av å bruke bil og være en satsing på klima. Flere boliger i og nær Forus vil gjøre området attraktivt både som bydel og næringsområde.
Ikke by på Forus
Stanley Wirak vil at Forus skal være regionens viktigste næringsområde, men ikke en by. – Den utviklingen skal skje i dagens byer. Forus skal ha nødvendige etableringer for servicefunksjoner for næringsvirksomheter, men ikke en nyutvikling. Boliger kan etableres i randsonen.