Det er en hovedkonklusjon etter at flere anerkjente forskere presenterte sin forskning på arbeidsliv, næringsparker og klynger på Forus denne uken.
Martin Gjelsvik, UIS og Andrés-Rodriguez Pose, LSE på møte om næringsparker på Forus
Tett kontakt og nærhet
– Med tett kontakt mellom forskning, næringsliv og myndigheter blir næringsparker vellykkede, sier den anerkjente professoren Andrés-Rodriguez Pose, fra London School of Economics (LSE). Han har forsket på suksesskriterier for næringsparker. Både geografisk nærhet og tett kontakt er sentralt for å lykkes.
Omstilling for konkurransekraft
Forskeren presenterte sine funn der representanter for forskning, næringsliv og myndigheter var samlet for å diskutere utviklingsretninger for Forus Næringspark i regi av prosjektet ”Stavanger-regionen og Forus: Omstilling for kunnskapsbasert konkurransekraft”.
Tenk langsiktig
– Kortsiktighet gir kun kortsiktig gevinst. Langsiktige planer er det som gir mest utbytte og har best sjanse for å lykkes i å skape en god dynamikk og utvikling, sier Pose som har sett en voldsom økning i næringsparker over hele verden, med over 5000 næringsparker. Godt utviklede næringsparker er over 3000. I utviklingsland er det også en stor vekst i slike parker.
Innvandring positivt
Professor Abigal Cooke fra Universitetet i Buffalo presenterte hvordan innvandring påvirker arbeidsmiljø og lønnsnivå i urbane områder. Hun ser en klar sammenheng mellom mangfold og økte lønninger, både i lav- og høytlønnsjobber. Dette gjelder særlig i urbane områder med høy sosial kapital der begge grupper har høyere lønn.
Høyere lønninger og mer innovasjon
Dette er relevant for Forus fordi det er en styrke for området å ha ansatte med ulike nasjonaliteter og bakgrunn. Forskningen peker på at det styrker lønninger og gir økt kreativitet.
Bedre problemløsning
– Fordelen med mangfold er at samhandling mellom mennesker som har ulike perspektiver kan lede til bedre og mer innovative ideer. Forskningen viser at det er bedre problemløsning når folk har ulik bakgrunn og tilnærming, sier Cooke.
Ragnar Tveteraas og Rune Dahl Fitjar fra UiS og Abigail Cooke fra Buffalo University
Mer samhandling
– Immigranter har også kontakter mot markeder ute i verden og kan åpne dører ut, sier Cooke. – Når det gjelder lønn har jeg fulgt innvandrere som har blitt i jobbene sine over tid. Lønnen går opp når mangfoldet går opp. Det er det enkle svaret, sier Cooke. Hun ser at mer og bedre samhandling mellom ulike institusjoner også er positivt.
Ulike næringsparker
Professor Pose følger opp. – På en side er det myndighetene som styrer og fremmer parkene, men også private interesser eller partnerskap som jobber for å fremme næringsparker. Disse områdene blir ofte svært integrert i samfunnet de er en del av. Det er flere ulike parker, noen er rent industrielle næringsparker og hele spennet til teknologiparker og inkubatorer.
– Det er nok av næringsparker uten innhold, det er næringsparker i et bygg og de kan være spredt ut over et stort område, næringsparker finnes i mange former og størrelser. Noen ganger blir næringsområder byer med flere millioner innbyggere, sier Pose.
Nattjobbing
– De fleste byer, regioner og områder har næringsparker og de har myndigheter i ryggen som ønsker en eller annen form for utbytte i form av arbeidsplasser, innovasjon, utvikling eller andre ting. Det er svært vanskelig å måle disse tingene. Derfor må vi for eksempel måle om det er lys på om natten, via satellitter. Da kan vi finne noen indikasjoner på aktivitet, sier Pose.
Utvikle eksisterende kompetanse
Professor Ron Boschma fra Utrecht Universitet og Lund Universitet peker på at sterk kompetanse/industri i en region er en forutsetning for å utvikle nye kompetanser i regionen. Dette krever en grunnleggende innsikt i hvordan regioner kan diversifisere. Nye kompetanseretninger er ofte sterkt fundert i lokale forutsetninger.
Lytt til næringslivet for å finne retning
– Jeg forklarer dette med at en sterk og ingeniørtung region kan videreutvikle seg inn i nye ingeniørtunge næringer. Det er mye vanskeligere å helt endre kompetanse og retning, sier Boschma, som mener at regioner må velge klar retning fremover ved å lytte til næringslivet.
Typiske trekk for vellykkede næringsparker:
– Sterk og varig støtte fra myndighetene på alle nivåer
– Finansiell autonomi og nok uavhengig ledelse
– Varige forbindelse med ledende og sterke forskningsmiljøer
– Nærhet til områder med kompetente ansatte og kunnskapsfirmaer som kan holde på talentfulle ansatte
– Start-up inkubatorer og støtte til selskaper som satser på ny teknologi som kan stå på egne bein
Typiske utfordringer for næringsparker:
– Mangel på verdensledende forskningsinstitusjoner, universiteter, selskaper
– Mangel på private investeringer i forskning og utvikling
– Svak innovasjonskultur og lite støtte til forskning og utvikling
– Kultur og lover som hindrer forskning og utvikling over lang tid
Typiske fallgruver:
– Kvantitet over kvalitet
– Ineffektive insentiver
– For lite oppmerksomhet på utvikling av institusjoner
– For få spesielt rettede STP kunnskaps- og teknologiparker
– For lite finansiell støtte
For å få mest mulig ut av parker:
– Lag en overordnet masterplan for parken
– Involvering av minst en sterk forskningsinstitusjon
– Sterk interaksjon mellom forskning og parken
– Sterkere forbindelse til kunnskapsutvikling utenfor parken
– STP ledelse med sterke lederegenskaper, nok selvstendighet
– Støtte fra myndighetene